Connect with us

Hi, what are you looking for?

Nyheter

Hvis kvinners lavere lønn skyldes egne valg, er det da rettferdig?


Det er åpenbart at hvordan samfunnet ser ut, slår ulikt ut for menn og for kvinner, skriver Marit M. Simonsen.

Å legge hele forskjellen i fanget på kvinners valg blir litt enkelt.

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.

Hvert år markeres Likelønnsdagen. Det er den dagen i året der kvinner teoretisk sett jobber gratis ut året siden de i snitt tjener 87 prosent av det menn tjener.

Debatten rundt dagen illustrerer et viktig poeng om bruk av statistikk og fakta i diskusjoner. For her sitter det høylytte stemmer med samme tall og vidt ulike tolkninger av hva tallene betyr.

Kvinner jobber mer deltid

Forrige ukes utspill kan grovt deles i to: I den første bølgen med utspill var knaggen at «kvinner jobber gratis ut året». Man kunne kanskje få inntrykk av at dette skyldes diskriminering, på grunn av den enkle fremstillingen.

Men nyanseringene kom fort. Professorer kritiserte, ministre presiserte, og Kjetil Rolness harselerte. De fleste fikk nok med seg at mesteparten av ulikheten i lønn skyldes to store faktorer, ingen av dem diskriminering. Kvinner jobber i større grad i yrker eller sektorer som er dårligere betalt enn de menn velger.

De som trekker frem at det er lite diskriminering i Norge, synes gjerne det da ikke kan være noe å klage over

De jobber mer deltid – og mye av det er frivillig. Kun om lag 3–4 prosent av variasjonen er uforklart, noe som betyr at det kan skyldes diskriminering, eller helt andre ting vi ikke vet hva er ennå.

De som trekker frem at det er lite diskriminering i Norge, synes gjerne det da ikke kan være noe å klage over. Det er ikke urettferdig med lønnsulikhet, fordi det jo skyldes kvinners valg. Men mange damer er like fullt sure over ulikheten og ønsker endring.

Forskjell på mulighetslikhet og resultatlikhet

Å legge hele forskjellen i fanget på kvinners valg blir egentlig litt enkelt. Valg gjøres sjelden i et vakuum. Det er også forskjell på mulighetslikhet og resultatlikhet, altså om det ikke finnes krakker for å nå opp i kjøkkenskapene, eller om man får krakker i ulike høyder.

Hvem av disse man ønsker seg, ligger ofte som usagt premiss i diskusjoner om likestilling. Man kan sitte med samme tallmateriale og likevel være uenige om hva som er rettferdig.

Valg gjøres sjelden i et vakuum

Det er en klang av Jon Hustads infamøse skatteregnestykke her: Ser vi kun på kroner og øre, subsidierer menn kvinnenes liv over skatteseddelen, fordi kvinnene betaler mindre inn og tar mer ut i trygder og offentlige tjenester.

Men er kroner og øre målt for et utsnitt av samfunnet det riktige spørsmålet?

Gutter og menn mer sårbare

Ser man litt større på det, er det åpenbart at hvordan samfunnet ser ut, slår ulikt ut for menn og for kvinner. Det er ikke bare kvinner som opplever negative skjevheter.

For kvinner slår ulikhetene ofte ut i dårligere økonomi. Men gutter og menn er ofte mer sårbare for sosiale konsekvenser av det samme samfunnssystemet, som ensomhet, dårlig helse, rus og selvmord.

Å mene at dette bare skyldes menns dårlige valg, svarer til et menneskesyn som ikke deles av så mange i Norge. Sett med Jon Hustads statistikkbriller er kostnadene av menns «dårlige valg» også usynlige.

Det store spørsmålet for mange er kanskje heller om samfunnet gir rom for å leve det livet vi ønsker oss, både for kvinner og for menn.

Tallene alene kan ikke avsløre om verden er slik vi ønsker den

Så heller enn å se verden kun gjennom statistikkbriller, bør vi se på hvilke spørsmål som stilles, og hva som ikke kan eller bør besvares med tall. Et spørsmål kan være hvorfor kvinner som følger sine interesser, skal tjene dårligere enn menn som følger sine?

Tallene alene kan ikke avsløre om verden er slik vi ønsker den.


I Uviten skriver Nina Kristiansen, Marit M. Simonsen, Ole Jacob Madsen og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.

Flere artikler av Marit M. Simonsen:



Source link

Click to comment

Leave a Reply

Tu dirección de correo electrónico no será publicada. Los campos obligatorios están marcados con *

You May Also Like

Nyheter

83 år gamle Bibi Vance skulle bare handle på nærsenteret. Det endte med to brudd i øverste nakkevirvel, brudd i skulderen og flere åpne...

Nyheter

Søppelfyllingen mellom Langøyene er sikret. 1. juli åpnet den historiefylte øya endelig for besøkende igjen. En ny syvdagersregel gjør at besøkende ikke kan tilbringe...

Nyheter

Plantetrenden er her for fullt. Her får du gode råd og tips om hvordan du begynner med stiklinger. Du kan ha stiklinger i alt...

Nyheter

Med seks milliarder kroner i frisk kapital heises Norwegian-flagget til topps utenfor hovedkontoret på Fornebu. Selskapet kan nå markere avslutningen på ett år med...