Connect with us

Hi, what are you looking for?

Nyheter

Kort sagt, onsdag 20. oktober


Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Villrein. Strømpriser. Byutvikling. Ullevål sykehus. Nesna. Psykiatri. Husbanken. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Tiltak for å berga villreinstamma – eller det motsette?

I Aftenposten 17. oktober skriv Tom H. Karlsen om reinsdyra på Hardangervidda etter påvising av CWD (skrantesjuke) der i fjor. I år er det teke over 1000 prøvar utan å finna CWD.

Fakta er:

  1. CWD på Hardangervidda er lite utbreidd.
  2. Auka nedskyting hjelper ikkje. CWD vil framleis vera der.
  3. Motstandsevne mot CWD er delvis genetisk styrt som for dei fleste sjukdomar. Men det kan vera ein verknad av eller samspel mellom mange genar, altså komplisert å påvisa.
  4. Ved auka nedskyting er motstandsevna hos dei avliva dyra ukjent.

Naturleg motstandsevne betyr at nokre dyr greier seg medan andre blir sjuke og truleg stryk med. På lang sikt vil reinsdyrstamma på Hardangervidda bli motstandsdyktig mot CWD. Difor er det viktig med høgt dyretal, slik at dyr med resistens, faktisk er der.

Konklusjon: Så høgt dyretal som beitetilhøva tillèt. Vanleg jakt med uttak av prøvar for analyse av CWD. Fjerning av dyr med synlege symptom på CWD.

Det overordna målet er å ta vare på denne unike dyrestamma som me har her hos oss.

Torstein Steine, Ås


Et strømmarked ute av kontroll

Prisen på samfunnets viktigste ressurs som vi ikke kan klare oss uten, er løpt løpsk. «Lite vind i Tyskland», sier kraftekspertene når prisen øker ti-gangeren. Men ingen skal fortelle meg at det koster ti ganger mer å produsere en kilowattime når det blåser lite.

NordPools kraftbørs, der strømprisen fastsettes hver dag, er nettopp en børs. Alle vet hva som kan skje av krakk og panikk på en børs. Jeg mener at børsens prisalgoritmer nå er ute av kontroll og ikke takler overgangen til økt andel fornybar og væravhengig energi og ikke minst de nye kablene til Europa.

Da Tyskland-kabelen ble satt i drift, så man at strømprisen i Sør-Norge økte betydelig i forhold til resten av landet.

Mandag ble det satt ny prisrekord i Sør-Norge mellom klokken 8 og 9. Da skulle man tro at det måtte importeres en masse strøm til Norge. Men, nei da, i den timen ble det eksportert hele 3500 MWh gjennom kablene til England, Nederland, Tyskland og Danmark! Lite vann i magasinene i Sør-Norge?

Norge er ikke lenger herre over vår egen strøm. Det er andre land i Europa som bestemmer prisen. Noe må gjøres med kraftbørsen som er ute av kontroll, bokstavelig talt.

Hans Ree, sivilingeniør, Bergen


Medvirkning gjør byen bedre

Er medvirkning den nye grønnvaskingen, spør kommentator Nazneen Khan-Østrem i Aftenposten. Hun reiser et viktig spørsmål, men Grønlikaia skal bli et eksempel på at medvirkning nytter.

Grønlikaia er det siste store området som gjenstår å utvikle i Bjørvika. Her skal Hav Eiendom legge til rette for tusenvis av nye arbeidsplasser og utvikle 1500 leiligheter.

Nesten 20 års erfaring med byutvikling i Bjørvika har gitt oss viktig kunnskap. Samtidig erkjenner vi at nabolag og byområder ikke bør utvikles av oss utviklere alene. Vi trenger å forstå hvilke behov menneskene som bor, jobber og ferdes i området, har.

Vårt første grep er å flytte 1000 meter havnepromenade helt ut i sjøfronten, slik at de beste områdene skal tilhøre alle. Vi foreslår også å anlegge en egen øy på 20 mål helt i sør. Vi ser frem til å programmere både øya og havnepromenaden og Grønlikaia for øvrig på en måte som særlig kommer ungdom til gode.

Vi vet at det er et stort ansvar å forme fremtidens fjordby. Derfor skal vi fortsette å lytte til gode råd fra ulike mennesker på veien.

Kjell Døvle Kalland, administrerende direktør, Hav Eiendom


Altfor liten tomt

Aftenposten skriver en dårlig leder om sykehussaken i Oslo. De mener at man har en økonomisk bærekraftig sykehusplan. Antagelig fordi man vil selge Ullevål sykehus, som har en meget betydelig størrelse, en flott beliggenhet med flere inn- og utkjørsler (ring 2 i begge retninger samt Tåsenveien og en gang- og sykkelvei fra/til Lindern-krysset).

Både ved videre utbygging og beredskapsmessig er dette av den største verdi. Sykehuset har tjent byen i ca. 140 år og burde gjøre det i 140 år til. (Å legge ned her vil være som å legge ned 166 år gamle Aftenposten!)

Som erstatning vil man på vei til en altfor liten tomt tvinge seg inn på fredet område med ny tilførselsvei fra en rundkjøring i krysset Gaustadalléen/Klaus Torgårds vei.

Allerede i dag er trafikkpresset i dette krysset temmelig stort i rushtidene. Dette ikke minst fordi man har noe som heter Forskningsparken og Blindern. Jeg tror derfor man ikke skal være særlig redd for, som Aftenposten, at det er hele ti minutters avstand mellom Ullevål og Gaustad. (For øvrig finner da mye av dagens forskningssamarbeid sted over nettet, så vidt jeg vet.)

Gunnar Tranås, mag.art.


Nesna i Aftenposten

Aftenposten er bekymret for kvaliteten på Nesna Nord Universitet. Jeg er bekymret for avisens kildetilfang og evne til å behandle folk likt. Det kreves en utredning. Det gjorde man i Nordland også før nedleggelsen i 2019. Jeg kan ikke huske at Aftenposten støttet dette kravet da.

Nedlagt på grunn av lav kvalitet? Ingen i Nordland tror på dette, ikke engang Høyre. Hvorfor ikke sjekke hva et enstemmig fylkesting har krevd flere ganger angående Nesna? Næringslivet tror heller ikke på påstandene. Hvorfor ikke spørre for eksempel Aino Olaisen, eier av Nova Sea og initiativtager til utviklingsprosjektet Framtidens Distriktskole? Disse skjønner at nedleggelsene primært handler om å styrke universitetsstatus for Bodø og Levanger.

Aftenposten har brukt skjellsordet «badestudier» om Nesna. Nå er samlingsbasert undervisning galt. Hvorfor ber man ellers om at utdanning må bli tilgjengelig for folk i ulike livsfaser? Kan det skyldes at Aftenposten har gjort Nesna til et symbol, lenge før Arbeiderpartiet og Senterpartiet?

Raymond Lillevik, lektor (PhD), Kristen videregående skole Nordland


Drap, vold og psykiatri

I kjølvannet av de rystende og vonde opplevelsene i Kongsberg ser vi igjen en kjent debatt i mediene om hvem som har ansvaret for det som har skjedd. Det første som kommer opp, er islamsk eller høyreradikal terror. Og når de sporene ikke passer, er det «psykiatrien» som løftes frem.

Det er flere problematiske sider ved en slik retorikk.

Ofte kommer uttalelser fra eksperter og politikere som ikke kjenner vedkommende, men likevel har sterke meninger om hva som både burde vært gjort, og hva som bør gjøres.

Når fagpersoner hevder at hendelsene på Kongsberg er uttrykk for at det ikke er interesse i psykisk helsevern for de vanskelige pasientene, og behandlere bare ønsker å jobbe med frivillige og polikliniske pasienter, er det i beste fall argumentasjon for flere sengeplasser. I verste fall er det en grov undervurdering av engasjementet til kolleger i hele landet – som det er for få av.

Og rekrutteringsproblemene er store. Den nye helseministeren Ingvild Kjerkol (Ap) følger opp og sier vi ikke er gode nok på dette feltet. Slik retorikk blir unyansert, uspesifikk og til svært liten hjelp.

Norske psykiatere ønsker å gi alle som trenger det, god og evidensbasert behandling. Men da må forholdene ligge til rette. Det holder ikke bare å stoppe nedbyggingen av sengetallet. Vi må få flere plasser og øke liggetiden. Samtidig må lovverket gjøre det mulig å ha pasienter innlagt over tid.

De siste endringene har ført til flere og korte innleggelser og økt press på de pårørende. Helseministeren har nå en gyllen anledning til å ta et krafttak for de mest alvorlig psykisk syke menneskene i samfunnet.

Lars Lien, styreleder, Norsk psykiatrisk forening


Misforståelse om Husbankens rolle

Aftenposten publiserte 17. oktober en artikkel om Nima Mashouri, som bor i bilen sin i påvente av å få kjøpt en bolig tilpasset sine behov. I artikkelen refereres det til ting Husbanken skal ha sagt og skrevet i forbindelse med Mashouris søknad om startlån, som må bero på misforståelser om Husbankens rolle.

Kort fortalt fungerer startlånsordningen slik at Husbanken låner ut penger til startlån til kommunene. Kommunene låner ut videre til innbyggere i kommunen. Det er Nav, boligkontoret eller tilsvarende i den enkelte kommune som behandler søknader om startlån fra kommunens innbyggere. Derfor blir det feil når det hevdes i artikkelen at Husbanken har sagt, skrevet eller krevd noe i forbindelse med Mashouris startlånssøknad – fordi Husbanken ikke er involvert i behandlingen av enkeltsøknader om startlån.

Mashouri er åpenbart i en vanskelig situasjon, og Husbanken håper det finnes en tilfredsstillende løsning. Men det er altså kommunene – i dette tilfellet Oslo – som forvalter de aktuelle økonomiske virkemidlene på individnivå. Ikke Husbanken.

Are Sauren, kommunikasjonsrådgiver i Husbanken




Source link

Click to comment

Leave a Reply

Tu dirección de correo electrónico no será publicada. Los campos obligatorios están marcados con *

You May Also Like

Nyheter

83 år gamle Bibi Vance skulle bare handle på nærsenteret. Det endte med to brudd i øverste nakkevirvel, brudd i skulderen og flere åpne...

Nyheter

Søppelfyllingen mellom Langøyene er sikret. 1. juli åpnet den historiefylte øya endelig for besøkende igjen. En ny syvdagersregel gjør at besøkende ikke kan tilbringe...

Nyheter

Plantetrenden er her for fullt. Her får du gode råd og tips om hvordan du begynner med stiklinger. Du kan ha stiklinger i alt...

Nyheter

Med seks milliarder kroner i frisk kapital heises Norwegian-flagget til topps utenfor hovedkontoret på Fornebu. Selskapet kan nå markere avslutningen på ett år med...