Connect with us

Hi, what are you looking for?

Nyheter

Ikke gjør dette mot barna, NRK


  • Martin Haaskjold Inderhaug

    Fagsjef Bærekraft, Animalia

Det er fullt mulig å redusere klimagassutslippene fra landbruket uten å spise mindre rødt kjøtt, mener innleggsforfatteren.

Det holder ikke å sende noen kampesteiner ned en skråning, knuse en campingvogn og si at sånn går det om vi ikke spiser mindre rødt kjøtt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Hvordan kan rødt kjøtt føre til flere steinras?» spør Newton i første episode av serien Ikke gjør dette mot klimaet. I NRKs populærvitenskapelige program for barn og unge hevdes det at storfe og sau vil føre til at det blir flere steinras i fremtiden.

Forklaringen de gir, er at når kyr og sauer slipper ut metan, blir det varmere på jorden. Det fører til mer regn i Norge, noe som igjen fører til steinras.

Programledertrioen iscenesetter et steinras mot en campingvogn for å illustrere dette. De oppfordrer barn og ungdom til å spise mindre kjøtt for å unngå slike naturkatastrofer i fremtiden.

Hva er problemet?

De siste årene er det blitt publisert flere undersøkelser som viser at barn og unge er de av oss som bekymrer seg mest for klimaendringer. For enkelte er bekymringene så store at det har ført til klimaangst. Derfor er det flott at NRK og Newton lager en programserie på ti episoder rettet mot akkurat denne målgruppen.

Og for en generasjon som like gjerne velger Tiktok og Youtube fremfor statskanalen, så skjønner jeg at det er lurt å formidle kunnskap gjennom spektakulære stunts.

Problemet med Ikke gjør dette mot klimaet-episoden er at det ikke blir mer enn nettopp et spektakulært stunt. NRK klarer ikke å få frem kompleksiteten og dilemmaene som er knyttet til matproduksjon og utslipp av klimagasser.

I beste fall blir de unge seerne skremt. De blir i hvert fall ikke opplyst.

Kretsløp og kritisk tenkning

Norske barn lærer om fotosyntesen på skolen når de er rundt ti år. Da synes jeg NRK kan ta ungdommen såpass på alvor at de forklarer litt om mekanismene knyttet til matproduksjon. For eksempel:

  • I motsetning til klimagassutslipp fra fossilt karbon som har vært lagret i jorden i millioner av år, og som slippes ut i atmosfæren, er matproduksjon del av et biologisk kretsløp som både tar opp og slipper ut klimagasser.

Prosentregning står i læreplanen for tredjeklassinger. Med det i mente er det også på sin plass å opplyse om dette:

  • Jordbruket i Norge står for ca. 8,8 prosent av klimagassutslippene. Omtrent halvparten av dette, det vil si omkring 4 prosent, stammer fra metanutslipp fra husdyr.

Så kan jo barna selv bruke sin kritiske sans til å vurdere om det er disse 4 prosentene som gjør at det vil rase mer stein langs norske fjellsider i fremover.

Selv om fremtiden nok er viktigst for barn og unge, så er det også mye historie på timeplanen i skolen. Dette kunne jo Newton-redaksjonen kostet på seg et par setninger om:

  • Vi har i dag kun ca. halvparten så mange storfe som vi hadde for 80 år siden. Metanutslippene er redusert med 18,5 prosent samtidig som den totale matproduksjonen omtrent har doblet seg.

Det viser at det er fullt mulig å redusere klimagassutslippene fra landbruket uten å spise mindre rødt kjøtt.

Trenger sammenheng

Global oppvarming som følge av klimagassutslipp er en av våre største utfordringer.

Det er noe jeg ønsker NRK skal lage flere programmer om, både for barn og voksne. Men da holder det ikke å sende noen kampesteiner ned en skråning, knuse en campingvogn og si at sånn går det om vi ikke spiser mindre rødt kjøtt.

Når man skal snakke om store og viktige temaer, må man faktisk vise hvordan ting henger sammen.

Innleggsforfatter er fagsjef for bærekraft i Animalia, et norsk fag- og utviklingsmiljø innenfor kjøtt- og eggproduksjon.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter





Source link

Click to comment

Leave a Reply

Tu dirección de correo electrónico no será publicada. Los campos obligatorios están marcados con *

You May Also Like

Nyheter

83 år gamle Bibi Vance skulle bare handle på nærsenteret. Det endte med to brudd i øverste nakkevirvel, brudd i skulderen og flere åpne...

Nyheter

Søppelfyllingen mellom Langøyene er sikret. 1. juli åpnet den historiefylte øya endelig for besøkende igjen. En ny syvdagersregel gjør at besøkende ikke kan tilbringe...

Nyheter

Plantetrenden er her for fullt. Her får du gode råd og tips om hvordan du begynner med stiklinger. Du kan ha stiklinger i alt...

Nyheter

Med seks milliarder kroner i frisk kapital heises Norwegian-flagget til topps utenfor hovedkontoret på Fornebu. Selskapet kan nå markere avslutningen på ett år med...

Nyheter

Ikke gjør dette mot barna, NRK


  • Martin Haaskjold Inderhaug

    Fagsjef Bærekraft, Animalia

Det er fullt mulig å redusere klimagassutslippene fra landbruket uten å spise mindre rødt kjøtt, mener innleggsforfatteren.

Det holder ikke å sende noen kampesteiner ned en skråning, knuse en campingvogn og si at sånn går det om vi ikke spiser mindre rødt kjøtt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Hvordan kan rødt kjøtt føre til flere steinras?» spør Newton i første episode av serien Ikke gjør dette mot klimaet. I NRKs populærvitenskapelige program for barn og unge hevdes det at storfe og sau vil føre til at det blir flere steinras i fremtiden.

Forklaringen de gir, er at når kyr og sauer slipper ut metan, blir det varmere på jorden. Det fører til mer regn i Norge, noe som igjen fører til steinras.

Programledertrioen iscenesetter et steinras mot en campingvogn for å illustrere dette. De oppfordrer barn og ungdom til å spise mindre kjøtt for å unngå slike naturkatastrofer i fremtiden.

Hva er problemet?

De siste årene er det blitt publisert flere undersøkelser som viser at barn og unge er de av oss som bekymrer seg mest for klimaendringer. For enkelte er bekymringene så store at det har ført til klimaangst. Derfor er det flott at NRK og Newton lager en programserie på ti episoder rettet mot akkurat denne målgruppen.

Og for en generasjon som like gjerne velger Tiktok og Youtube fremfor statskanalen, så skjønner jeg at det er lurt å formidle kunnskap gjennom spektakulære stunts.

Problemet med Ikke gjør dette mot klimaet-episoden er at det ikke blir mer enn nettopp et spektakulært stunt. NRK klarer ikke å få frem kompleksiteten og dilemmaene som er knyttet til matproduksjon og utslipp av klimagasser.

I beste fall blir de unge seerne skremt. De blir i hvert fall ikke opplyst.

Kretsløp og kritisk tenkning

Norske barn lærer om fotosyntesen på skolen når de er rundt ti år. Da synes jeg NRK kan ta ungdommen såpass på alvor at de forklarer litt om mekanismene knyttet til matproduksjon. For eksempel:

  • I motsetning til klimagassutslipp fra fossilt karbon som har vært lagret i jorden i millioner av år, og som slippes ut i atmosfæren, er matproduksjon del av et biologisk kretsløp som både tar opp og slipper ut klimagasser.

Prosentregning står i læreplanen for tredjeklassinger. Med det i mente er det også på sin plass å opplyse om dette:

  • Jordbruket i Norge står for ca. 8,8 prosent av klimagassutslippene. Omtrent halvparten av dette, det vil si omkring 4 prosent, stammer fra metanutslipp fra husdyr.

Så kan jo barna selv bruke sin kritiske sans til å vurdere om det er disse 4 prosentene som gjør at det vil rase mer stein langs norske fjellsider i fremover.

Selv om fremtiden nok er viktigst for barn og unge, så er det også mye historie på timeplanen i skolen. Dette kunne jo Newton-redaksjonen kostet på seg et par setninger om:

  • Vi har i dag kun ca. halvparten så mange storfe som vi hadde for 80 år siden. Metanutslippene er redusert med 18,5 prosent samtidig som den totale matproduksjonen omtrent har doblet seg.

Det viser at det er fullt mulig å redusere klimagassutslippene fra landbruket uten å spise mindre rødt kjøtt.

Trenger sammenheng

Global oppvarming som følge av klimagassutslipp er en av våre største utfordringer.

Det er noe jeg ønsker NRK skal lage flere programmer om, både for barn og voksne. Men da holder det ikke å sende noen kampesteiner ned en skråning, knuse en campingvogn og si at sånn går det om vi ikke spiser mindre rødt kjøtt.

Når man skal snakke om store og viktige temaer, må man faktisk vise hvordan ting henger sammen.

Innleggsforfatter er fagsjef for bærekraft i Animalia, et norsk fag- og utviklingsmiljø innenfor kjøtt- og eggproduksjon.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter





Source link

Click to comment

Leave a Reply

Tu dirección de correo electrónico no será publicada. Los campos obligatorios están marcados con *

You May Also Like

Nyheter

83 år gamle Bibi Vance skulle bare handle på nærsenteret. Det endte med to brudd i øverste nakkevirvel, brudd i skulderen og flere åpne...

Nyheter

Søppelfyllingen mellom Langøyene er sikret. 1. juli åpnet den historiefylte øya endelig for besøkende igjen. En ny syvdagersregel gjør at besøkende ikke kan tilbringe...

Nyheter

Plantetrenden er her for fullt. Her får du gode råd og tips om hvordan du begynner med stiklinger. Du kan ha stiklinger i alt...

Nyheter

Med seks milliarder kroner i frisk kapital heises Norwegian-flagget til topps utenfor hovedkontoret på Fornebu. Selskapet kan nå markere avslutningen på ett år med...

Nyheter

Ikke gjør dette mot barna, NRK


  • Martin Haaskjold Inderhaug

    Fagsjef Bærekraft, Animalia

Det er fullt mulig å redusere klimagassutslippene fra landbruket uten å spise mindre rødt kjøtt, mener innleggsforfatteren.

Det holder ikke å sende noen kampesteiner ned en skråning, knuse en campingvogn og si at sånn går det om vi ikke spiser mindre rødt kjøtt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Hvordan kan rødt kjøtt føre til flere steinras?» spør Newton i første episode av serien Ikke gjør dette mot klimaet. I NRKs populærvitenskapelige program for barn og unge hevdes det at storfe og sau vil føre til at det blir flere steinras i fremtiden.

Forklaringen de gir, er at når kyr og sauer slipper ut metan, blir det varmere på jorden. Det fører til mer regn i Norge, noe som igjen fører til steinras.

Programledertrioen iscenesetter et steinras mot en campingvogn for å illustrere dette. De oppfordrer barn og ungdom til å spise mindre kjøtt for å unngå slike naturkatastrofer i fremtiden.

Hva er problemet?

De siste årene er det blitt publisert flere undersøkelser som viser at barn og unge er de av oss som bekymrer seg mest for klimaendringer. For enkelte er bekymringene så store at det har ført til klimaangst. Derfor er det flott at NRK og Newton lager en programserie på ti episoder rettet mot akkurat denne målgruppen.

Og for en generasjon som like gjerne velger Tiktok og Youtube fremfor statskanalen, så skjønner jeg at det er lurt å formidle kunnskap gjennom spektakulære stunts.

Problemet med Ikke gjør dette mot klimaet-episoden er at det ikke blir mer enn nettopp et spektakulært stunt. NRK klarer ikke å få frem kompleksiteten og dilemmaene som er knyttet til matproduksjon og utslipp av klimagasser.

I beste fall blir de unge seerne skremt. De blir i hvert fall ikke opplyst.

Kretsløp og kritisk tenkning

Norske barn lærer om fotosyntesen på skolen når de er rundt ti år. Da synes jeg NRK kan ta ungdommen såpass på alvor at de forklarer litt om mekanismene knyttet til matproduksjon. For eksempel:

  • I motsetning til klimagassutslipp fra fossilt karbon som har vært lagret i jorden i millioner av år, og som slippes ut i atmosfæren, er matproduksjon del av et biologisk kretsløp som både tar opp og slipper ut klimagasser.

Prosentregning står i læreplanen for tredjeklassinger. Med det i mente er det også på sin plass å opplyse om dette:

  • Jordbruket i Norge står for ca. 8,8 prosent av klimagassutslippene. Omtrent halvparten av dette, det vil si omkring 4 prosent, stammer fra metanutslipp fra husdyr.

Så kan jo barna selv bruke sin kritiske sans til å vurdere om det er disse 4 prosentene som gjør at det vil rase mer stein langs norske fjellsider i fremover.

Selv om fremtiden nok er viktigst for barn og unge, så er det også mye historie på timeplanen i skolen. Dette kunne jo Newton-redaksjonen kostet på seg et par setninger om:

  • Vi har i dag kun ca. halvparten så mange storfe som vi hadde for 80 år siden. Metanutslippene er redusert med 18,5 prosent samtidig som den totale matproduksjonen omtrent har doblet seg.

Det viser at det er fullt mulig å redusere klimagassutslippene fra landbruket uten å spise mindre rødt kjøtt.

Trenger sammenheng

Global oppvarming som følge av klimagassutslipp er en av våre største utfordringer.

Det er noe jeg ønsker NRK skal lage flere programmer om, både for barn og voksne. Men da holder det ikke å sende noen kampesteiner ned en skråning, knuse en campingvogn og si at sånn går det om vi ikke spiser mindre rødt kjøtt.

Når man skal snakke om store og viktige temaer, må man faktisk vise hvordan ting henger sammen.

Innleggsforfatter er fagsjef for bærekraft i Animalia, et norsk fag- og utviklingsmiljø innenfor kjøtt- og eggproduksjon.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter





Source link

Click to comment

Leave a Reply

Tu dirección de correo electrónico no será publicada. Los campos obligatorios están marcados con *

You May Also Like

Nyheter

83 år gamle Bibi Vance skulle bare handle på nærsenteret. Det endte med to brudd i øverste nakkevirvel, brudd i skulderen og flere åpne...

Nyheter

Søppelfyllingen mellom Langøyene er sikret. 1. juli åpnet den historiefylte øya endelig for besøkende igjen. En ny syvdagersregel gjør at besøkende ikke kan tilbringe...

Nyheter

Plantetrenden er her for fullt. Her får du gode råd og tips om hvordan du begynner med stiklinger. Du kan ha stiklinger i alt...

Nyheter

Med seks milliarder kroner i frisk kapital heises Norwegian-flagget til topps utenfor hovedkontoret på Fornebu. Selskapet kan nå markere avslutningen på ett år med...