Connect with us

Hi, what are you looking for?

Nyheter

Kort sagt, mandag 18. oktober


Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Tillitsreform. Arkitektur. Forskningsformidling. Her er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Tillitsreform i Nav

La de ansatte i Nav få opplæring av Stortingets administrasjon! Da vil brukerne få rask, respektfull og omsorgsfull hjelp til bolig, dekning av uforutsette utgifter og tilrettelegging.

Noen vil selvsagt fortsatt forsøke å finne smutthull i reglene eller ikke fortelle hele sannheten om situasjonen sin, men det kan vi tåle når uføretrygdede, barn med ekstra hjelpebehov og andre som sliter, får en mye bedre hverdag.

En slik tillitsreform vil frigjøre masse arbeidskraft: Nav-ansatte kan gå over i andre meningsfulle tjenesteytende eller produktive jobber i offentlig og privat sektor. «Trygdeleger» kan bruke tiden sin på å behandle pasienter istedenfor å overprøve vurderingene til kollegene sine.

Pengene som spares på det, kan brukes til for eksempel brillestøtte og tannregulering til de barna som har behov for det.

Alle de private bedriftene som får penger fra det offentlige for «arbeidsevneavklaring», kan omskoleres til inkluderende arbeidsplasser som produserer samfunnsnyttige varer og tjenester.

Eli Aaby, jordmor, Oslo


En glemt arkitekt

I Aftenpostens papirutgave fredag 15. oktober er tildelingen av arkitekturprisen til biblioteket Deichman Bjørvika behørig omtalt. Men hvordan er det overhodet mulig for avisen i en slik omtale å unnlate å fortelle at det er arkitektkontorene Lund Hagem og Atelier Oslo som skal ha æren for utformingen av bygget?

Dette føyer seg for så vidt inn i en lang «tradisjon» både i Aftenposten og andre aviser, der man i omtalen av arkitektur passer nøye på å ikke navngi arkitektene bak. Hva er bakgrunnen for dette?

Det er jo like absurd som å skrive bokanmeldelser uten å navngi forfatteren eller konsertomtaler uten å nevne utøvende artister.

Erling Amble, sivilarkitekt


Lærebokens verdi må anerkjennes

I Aftenposten 5. oktober hevder kjemiker Alexander H. Sandtorv at det norske samfunnet går glipp av viktige fagbøker fordi forskningsformidling blir nedprioritert ved norske universiteter.

Sandtorv har blant annet skrevet flere lærebøker for Aschehoug og Universitetsforlaget. Han peker på at han får lite støtte fra Universitetet i Oslo (UiO) for sitt viktige formidlingsarbeid.

Vi må gi Sandtorv rett. Skriving av lærebøker nedprioriteres i de fleste akademiske miljøer i dag.

Tellekantsystemet belønner forskning, ikke formidling. Dette gjør det vanskelig å rekruttere flinke fagfolk til å skrive lærebøker.

Hverken Svein Stølen, rektor ved UiO, eller Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen, vil endre incentivsystemene. Stølen hevder at det formidles tilstrekkelig i dag, mens Hagen uttaler i et intervju med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening at det er for komplisert å vekte de ulike formene for formidling innenfor tellekantsystemet.

Det er også symptomatisk at hverken lærebok eller læremiddel er nevnt i Langtidsplanen for høyere utdanning 2019−2028.

I Universitetsforlaget feiret vi nylig utgivelsen av fjerde utgave av Thomas Hylland Eriksens kanoniske lærebok Små steder, store spørsmål. Første utgave kom i 1997, etter at en forlagsredaktør overtalte en ung, nokså oppviglersk forsker til å skrive.

Tittelen er oversatt til 30 språk og har formet samfunnsvitere verden over. Med dagens incentivsystemer risikerer vi å gå glipp av slike fornyende utgivelser.

Forlagene tilbyr kvalitetssikrede tekster på norsk, utviklet i og for en norsk kontekst. Over 90 prosent av studentene går ut i en hverdag med norsk som arbeidsspråk.

Både skoleelever, studenter og norsk offentlighet trenger kvalitetssikret fagkunnskap formidlet på en tilgjengelig måte. Derfor bør læremidler løftes ut i en egen incentivordning.

Dette tidkrevende, viktige arbeidet må gis verdi i en akademisk karriere. Slik kan eminente forskere som Sandtorv også i fremtiden berike et større fellesskap gjennom bokskriving.

Hege Gundersen, forlagssjef, Universitetsforlaget

Jannicke Bærheim, forlagsredaktør for realfag, Universitetsforlaget

Arne Fredrik Nilsen, redaksjonssjef, Aschehoug Undervisning

Dag-Erik Møller, redaksjonsleder realfag, Aschehoug Undervisning



Source link

Click to comment

Leave a Reply

Tu dirección de correo electrónico no será publicada. Los campos obligatorios están marcados con *

You May Also Like

Nyheter

83 år gamle Bibi Vance skulle bare handle på nærsenteret. Det endte med to brudd i øverste nakkevirvel, brudd i skulderen og flere åpne...

Nyheter

Søppelfyllingen mellom Langøyene er sikret. 1. juli åpnet den historiefylte øya endelig for besøkende igjen. En ny syvdagersregel gjør at besøkende ikke kan tilbringe...

Nyheter

Plantetrenden er her for fullt. Her får du gode råd og tips om hvordan du begynner med stiklinger. Du kan ha stiklinger i alt...

Nyheter

Med seks milliarder kroner i frisk kapital heises Norwegian-flagget til topps utenfor hovedkontoret på Fornebu. Selskapet kan nå markere avslutningen på ett år med...