Connect with us

Hi, what are you looking for?

Nyheter

Kort sagt, torsdag 7. oktober


Kunst. Skatt. Mat på sykehjem. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

En bruksanvisning for kunsten?

I Aftenposten 25. august hevder Jon Elster at en kurator ble sagt opp ved Momentum fordi han ikke ville «forklare» kunstverkene. Belegget for dette er en kommentar av Lars Elton. (Det står ikke i Eltons tekst, men det får være. Det er Elsters utlegning av dette, forstått eller misforstått.)

Faktum er at en kurator ble sagt opp fordi han ikke leverte en kontraktfestet tekst hvor han skulle gjøre rede for og klargjøre sin egen idé om kuratorgrepet. Det er en del av jobben å være åpen om hva man tenker, og hva man vil. Man kan la være, men da gjør man ikke det man er blitt enige om.

Det er imidlertid ingen som tror at hverken kuratoren eller noen andre kan «forklare» eller gi en bruksanvisning for kunst.

Om noen skulle ha formulert seg på den måten, måtte det være av ironisk-pedagogiske grunner, hvor bakteppet er en felles visshet om at det er prinsipielt umulig, og meningen er å lede noen til å tenke noe ved å slå dem i hodet med noe som åpenbart ikke er tilfelle.

Det er dessverre heller ikke tilfelle at titler på verk er intetsigende, selv om mange skulle ønske de var det. Det problematiske er gjerne det omvendte: Titler har en tendens til å bli for meningsbærende og trekker oppmerksomheten i feil retning. Dermed kan de virke ødeleggende for formålet.

Når kuratorer aldri gir oppskrifter eller bruksanvisninger eller forklaringer til kunsten de viser, forhindrer ikke det eksistensen av en «bruksanvisningskunst», god eller dårlig.

Det er en type kunst som ikke lar seg gripe uten at man må lese seg til det. Denne type kunst later til å bre om seg, fordi den kanskje lar seg «forstå», men ikke skiller seg nevneverdig fra det som ikke er kunst.

Hvorfor dette er blitt så utbredt, kan man jo lure på. Men det er en helt annen sak, selv om den ligner.

Dag Aak Sveinar, direktør, Galleri F15 og Gard Olav Frigstad, teorilærer, Kunsthøgskolen i Oslo


Skatt skaper verdier

Kristin Clemet er skuffet over hvordan debatten om økende ulikhet utvikler seg (Aftenposten 1. oktober). Den skjemmes ifølge henne av «unyanserte innlegg» om blant annet skatt. Men etter å ha lest overskriften på innlegget lurer jeg på hva hun mener.

«Skatter skaper ikke verdier» er en påstand jeg ikke forstår. Den antyder muligens at verdiskapningen bare skjer i privat sektor, mens offentlig sektor er rene utgiftsposter på statsbudsjettet, slik noen ofte hevder.

Mener virkelig Clemet at skatteinntektene som finansierer utdanning, ikke skaper verdier? Eller mener hun at finansieringen av skoler og barnehager skal overlates til private?

Dersom alle måtte finansiere sine barns utdanning selv, altså kjøpe utdanningstjenester, ville det kanskje «skape verdier» i noens øyne. Barns utdanning ville ikke vært en utgift på statsbudsjettet, men i hver families regnskap. Det er imidlertid ingenting som tyder på at dette ville skapt mer verdier i det norske samfunnet.

Alt tyder på at en slik ordning ville ha ført til at store grupper av unge ville fått et dårligere utdanningstilbud enn det vi i dag finansierer gjennom fellesskapsløsninger.

Vi har alle et ansvar for å bidra til et nyansert og presist ordskifte. Skatt skaper verdier, Kristin Clemet. Og det offentlige skattefinansierte utdanningssystemet er det beste eksempelet på at overskriften din er unyansert – eller kanskje direkte feil.

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet


Min kone klaget over maten i flere år

Jeg leste med interesse artikkelen «Stadig flere eldre på sykehjem får i seg for lite næring» og kan ikke la være å tenke på min kone. Hun døde i slutten av januar.

Min kone klaget konstant og i flere år over hvor dårlig maten var på sykehjemmet. Jeg forsøkte å si til henne at det kunne ikke stemme at det var så dårlig, og at hun måtte være mer positiv.

Jeg hadde flere møter med ledelsen, men det ble aldri bedre.

Jeg forsøkte å ta med meg mat som jeg selv laget hjemme, for at min kone skulle få i seg mer mat. Men hun ble bare tynnere og tynnere.

Artikkelen belyser problemet, og jeg håper at ledelsen i eldreomsorgen tar dette på alvor og gjør noe med det. Det kan ikke være meningen at de eldre som har bidratt hele livet til samfunnet, skal ende sine dager slik.

I dag bebreider jeg meg selv for at jeg ikke gjorde nok for at hun skulle få det bedre, og jeg går rundt med konstant dårlig samvittighet.

Jan C. Bronger, Oslo



Source link

Click to comment

Leave a Reply

Tu dirección de correo electrónico no será publicada. Los campos obligatorios están marcados con *

You May Also Like

Nyheter

83 år gamle Bibi Vance skulle bare handle på nærsenteret. Det endte med to brudd i øverste nakkevirvel, brudd i skulderen og flere åpne...

Nyheter

Søppelfyllingen mellom Langøyene er sikret. 1. juli åpnet den historiefylte øya endelig for besøkende igjen. En ny syvdagersregel gjør at besøkende ikke kan tilbringe...

Nyheter

Plantetrenden er her for fullt. Her får du gode råd og tips om hvordan du begynner med stiklinger. Du kan ha stiklinger i alt...

Nyheter

Med seks milliarder kroner i frisk kapital heises Norwegian-flagget til topps utenfor hovedkontoret på Fornebu. Selskapet kan nå markere avslutningen på ett år med...