Connect with us

Hi, what are you looking for?

Nyheter

Når staten er torpedo, går samfunnet i minus


Dårlig økonomi er et stort hinder for en vellykket tilbakeføring, skriver Kristine Petersen. Hun jobber som fengselsbetjent, men skriver som privatperson.

I praksis har vi et system som i en del tilfeller gir en økonomisk livstidsstraff.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Tenk deg at du blir løslatt etter ti år i fengsel. Gjelden din har nærmest doblet seg mens du satt inne. Når porten åpner seg, og du er fri, venter torpedoen.

I retten ble du dømt til å betale en erstatning på fire millioner kroner til ofre i saken. Du var ganske ung da du ble domfelt, og hadde ingen verdier å betale erstatningen med.

Mens du soner vokser gjelden din med omtrent 26.000 kroner i måneden. Når du blir løslatt, skal du dermed betale over syv millioner kroner til Statens innkrevingssentral. Gjelden har altså økt fra fire til syv millioner.

Dette er en vanlig problemstilling i norske fengsler.

Vanskelig å motivere

Skal man betale erstatning til voldsofre, er forsinkelsesrenten på regresskrav for tiden på 8 prosent. Det er altså mye høyere enn på et vanlig boliglån.

Inkassobyråene fryser ofte krav mens man sitter inne. Hos Statens innkrevingssentral løper derimot forsinkelsesrentene om man ikke betaler kravet på forfall, dvs. 30 dager etter man har mottatt det.

Kravet vil bare vokse og vokse. Samtidig skal kriminalomsorgen jobbe med å motivere innsatte til arbeid og utdannelse, slik at de kan løslates som en god bidragsyter til samfunnet.

Noen blir dømt til å betale svært høye beløp i erstatning, noen ganger flere millioner. Erstatningen blir utbetalt til offeret fra Kontoret for voldsoffererstatning. Det blir også sendt et regresskrav (krav om tilbakebetaling) til skadevolder.

Forsinkelsesrenten på 8 prosent kommer altså ikke offeret til gode. De pengene havner i statskassen.

I fengsler rundt om i landet jobber fengselsbetjenter, lærere og verksbetjenter med å motivere innsatte til utdanning og arbeid. Det er tungt arbeid når de innsatte lever på minstesatsene for livsopphold resten av livet, fordi det som blir trukket i lønnstrekk, bare dekker en del av rentene.

Ty til kriminalitet

Mange innsatte vet godt hvordan man kan leve et liv på siden av samfunnet og hvordan man skaffer seg mye penger uten en vanlig jobb. Det kan bli lett å ty til en slik løsning når det blir vanskelig å få endene til å møtes.

Å ha god oversikt over økonomien sin og en mulighet til å betjene gjeld og uforutsette utgifter er en avgjørende faktor for å klare seg etter løslatelse. Dårlig økonomi er et stort hinder for en vellykket tilbakeføring og kan slå beina under all annen innsats.

Dette vet vi om innsattes økonomi:

  • En stor andel, rundt 55 prosent, sliter med økonomien også før innsettelse.
  • Få innsatte eier egen bolig, bare 13 prosent har boliglån.
  • Innsatte scorer generelt lavere på levekårsundersøkelser enn resten av befolkningen.
  • 48 prosent innsatte er dømt til erstatning eller bøter.
  • Man vet at dårlig økonomi og psykiske plager henger sammen og forsterker hverandre.

Økonomisk livstidsstraff

Vi liker å tro at vi har et humant straffesystem her i Norge, med fokus på rehabilitering og at man har gjort opp for seg, når man har sonet straffen sin. I praksis har vi et system som i en del tilfeller gir en økonomisk livstidsstraff. En straff som innsatte først får merke, når de blir løslatt.

For dem med erstatningsgjeld er det vanskelig å få innvilget en gjeldsordning. Det er fordi en slik ordning ikke skal virke støtende. Ofte får ikke disse gjeldsordning i det hele tatt. Da må de leve med kravene resten av livet.

Adgangen til utsettelse eller nedsettelse er så snever at jeg gjennom mine snart ti år som fengselsbetjent bare har hørt om ett eneste tilfelle som har fått det til.

Kortvarig glede

I forslaget til ny lov om skadeerstatning ble det foreslått å fjerne forsinkelsesrenten. Det var til glede for dem som skal betale kravene, men også for oss som jobber i fengslene. Da ville det bli mye lettere å motivere innsatte til å gå ut i vanlig jobb ved løslatelse.

Men gleden var kortvarig.

Etter at høringssvarene er blitt tygget igjennom, ser det ut til at forslaget om å fjerne forsinkelsesrenten er blitt endret. I forslag til ny lov om erstatning fra staten til voldsutsatte som ble lagt frem 17. september, skal staten likevel fortsette å kreve forsinkelsesrenter på kravene.

Men det er tid til å belite seg, som man sier i Bergen! Loven er ikke vedtatt i Stortinget. Det er fortsatt tid til å skrive om forslaget.

For innsatte uten utsikter til noen gang å betale ned gjelden er det lettere å gå på stønad, tjene penger svart og/eller fortsette med kriminalitet. En vanlig jobb vil ikke kunne betjene kravene.

Da har staten som torpedo oppnådd det motsatte av hva formålet med straffen er.

Skribenten jobber som fengselsbetjent, men skriver dette innlegget som privatperson.




Source link

Click to comment

Leave a Reply

Tu dirección de correo electrónico no será publicada. Los campos obligatorios están marcados con *

You May Also Like

Nyheter

83 år gamle Bibi Vance skulle bare handle på nærsenteret. Det endte med to brudd i øverste nakkevirvel, brudd i skulderen og flere åpne...

Nyheter

Søppelfyllingen mellom Langøyene er sikret. 1. juli åpnet den historiefylte øya endelig for besøkende igjen. En ny syvdagersregel gjør at besøkende ikke kan tilbringe...

Nyheter

Plantetrenden er her for fullt. Her får du gode råd og tips om hvordan du begynner med stiklinger. Du kan ha stiklinger i alt...

Nyheter

Med seks milliarder kroner i frisk kapital heises Norwegian-flagget til topps utenfor hovedkontoret på Fornebu. Selskapet kan nå markere avslutningen på ett år med...